Slik spleiser du tau enkelt og solid
Hovedpoeng
- Spleising gir et tau som beholder mer av styrken enn en knute, noe som gjør det tryggere ved tunge løft, fortøyning og annen belastning. Bruk spleis der sikkerhet og pålitelighet er viktig.
- En korrekt utført spleis øker varighet og slitestyrke, fordi tauet ikke knekker skarpt og slites mindre mot kanter. Kontroller jevn stramming og oppfølging av spleisen jevnlig for å forlenge levetiden.
- Øyespleis, kortspleis og endespleis dekker de fleste behov, fra faste løkker til skjøting av to tau. Velg riktig type spleis etter bruksområde, for eksempel øyespleis i enden for feste i krok eller sjakkel.
- Valg av tau påvirker resultatet, der naturfiber gir godt grep og klassisk uttrykk, mens syntetisk tau gir høyere styrke og bedre motstand mot fukt og sollys. Test alltid spleisemetoden på en kort bit av tauet først for å bli kjent med materialet.
- Riktig verktøy som spleisepinner, seilmakerhansker, voks og tape gjør arbeidet sikrere, mer presist og enklere. Forbered arbeidsplassen godt og ha alt verktøy klart før du starter spleisingen.
- Unngå feil ved å følge riktig kordellrekkefølge, bruke tilstrekkelig lengde til innstikk og stramme jevnt underveis. Gjennomfør en enkel belastnings- og slitasjekontroll etterpå, og vedlikehold spleisen ved regelmessig inspeksjon.
Å spleise tau betyr å koble to tau sammen på en sikker og ryddig måte, ofte ved å flette eller sy dem i hverandre. Begrepet brukes mye i seiling, klatring, redning og arbeid med last.
God spleis gir sterk skjøt som tåler belastning, og ser mer ryddig ut enn en vanlig knute. For å velge riktig metode, er det lurt å kjenne tau-type, bruksområde og krav til styrke.
Hvorfor spleise tau?
Spleising, som vist i videoene nedenfor, er en måte å skjøte to tau på, eller flere kordeler, for å lage en fast løkke i enden. Målet er et ryddig, sterkt og pålitelig punkt som holder under belastning.
Styrke
En god spleis bevarer mer av den opprinnelige styrken i tauet enn en vanlig knute. Mange knuter kan svekke tauet med 30–50 %, mens en riktig lagt spleis i flettet eller slått tau, som vist på bildet, ofte ligger mye nærmere full bruddstyrke. Dette gjør stor forskjell når tauet skal tåle rykk, som ved fortøyning, vinsjing eller løft.
Starten er ofte den vanskelige delen. Det handler om å lese tauet, se retningen på kordelene og åpne fletten uten å skade fibrene. Alle kordeler må gå i samme retning som resten av tauet, ellers bygger du inn svakheter. Når hver runde er lagt, må du stramme alle kordeler godt før du går videre, slik at spleisen «låser» seg og ikke får slark.
Valg av tau har også mye å si for styrken i sluttresultatet. Et mykt, flettet polyester-tau oppfører seg annerledes enn et stivt polypropylen-tau, og høystyrke-fibre som Dyneema krever egne metoder.
Den tekniske delen kan minne litt om dans: rytme, repeterte bevegelser, små justeringer for hvert tak. Med øvelse blir bevegelsene jevne, og du får mer kontroll på hvor mye kraft du legger i hver stramming.
Varighet
En ren spleis uten store knuter gir mindre slitasje mot kryssholt, pullerter og ringer. Når overflaten er jevn, fordeles trykket bedre, og tauet brytes saktere ned over tid.
Det gir særlig effekt på faste løkker som står i bruk hver dag, for eksempel i en fortøyning eller rundt en sjakkel i et taljesystem. Mindre bevegelse og gnissing betyr færre fiberbrudd og lavere risiko for plutselige skader.
Lagring har også mye å si for hvor lenge både tau og spleis holder. Tau bør oppbevares mørkt, luftig og kjølig, helst hengende eller pent kveilet, slik at det ikke knekker i skarpe bøy. Sterkt sollys, fukt og varme bryter ned materialet og gjør også en perfekt spleis svakere med tiden.
Estetikk
En godt lagt spleis ser ryddig ut, tar liten plass og er lett å håndtere. På en båt gir pene øyespleiser i fortøyningstau eller ankerline et mer oversiktlig dekk og færre løse tampender som kan hekte seg fast.
Mange bruker spleising til å lage fendere av tau, der du former tykk flett eller knuter til en støtdemper mellom båt og kai. Her betyr utseende ganske mye, fordi fendrene ofte henger synlig langs skroget, samtidig som de må være tette og jevne for å ta opp slag uten å rulle for mye.
Estetikk handler også om lesbarhet. Når spleisen er lagt stramt, med jevn overgang fra «rått» tau til ferdig øye eller skjøt, er det lett å se hva tauet er ment for og hvor det er trygt å feste karabiner, kroker eller sjakler.
Slik kan du spleise tau
Spleising gir en sterk og ryddig skjøt, som ofte er tryggere enn knuter og kan brukes på strømpetau i mange tykkelser og med flere kordeler.
1. Forberedelser
Start med å velge riktig tau for bruken, og sjekk at kordellene ikke er slitt eller skadet. Endene må ligge rett og stramt, alle kordellene skal peke i samme retning før du begynner, ellers blir spleisen skjev og svak. For et tau på 10 mm er det vanlig å tvinne opp ca. 40 cm i hver ende, så du får godt med kordell å jobbe med.
Bruk en skarp kniv, tape, merkepenn og gjerne en spleisenål. Tape lett rundt hver kordell, så de ikke fliser seg opp. Tenk også på lagring: tau varer lenger om det ligger mørkt, luftig og kjølig, ikke i fuktige bager eller i sterk sol.
2. Øyespleis
En øyespleis lager en fast løkke i enden av tauet, for eksempel til krok, sjakkel eller fortøyningsring. Mål først hvor stor løkke du trenger, og merk punktet på tauet der øyet skal slutte. Del kordellene og legg enden tilbake langs stående part. Ordnet rekkefølge er viktig: når du starter, skal kordellene gå over stående part på 2 og under på 1.
Før hver kordell inn under en kordell i stående part, fordelt jevnt rundt tauet. Etter hver runde strammer du alle kordellene godt; det er avgjørende for en sikker spleis at alt trekkes til for hvert omtak. Jobb rolig, se på helheten, og prøv å få en jevn, proporsjonal form uten tykkere “klumper” i overgangen.
3. Kortspleis
Kortspleis brukes for å skjøte to tau av samme type der du tåler litt økt tykkelse, men vil ha høy styrke, for eksempel på arbeids- og fortøyningstau. Tvinne opp nok lengde i begge ender, minst like mye som ved øyespleis, og legg tauene mot hverandre slik at kordellene kan flette seg inn i hverandre. Igjen må kordellene ligge i samme retning og speiles, ellers vrir hele skjøten seg.
Flett kordellene vekselvis inn i hverandre, etter samme hovedregel som over/under-prinsippet: over stående part på 2, under på 1, og fordel dem rundt hele omkretsen. Stram etter hver omgang, og sjekk at skjøten bygger likt hele veien. En kortspleis krever ofte 3–5 innstikk per kordell for å bli jevn og pålitelig.
4. Endespleis
Endespleis hindrer tauet i å flise seg og gir en ren avslutning, typisk på enden av et fortøyningstau eller et tau som ofte håndteres med hendene. Del kordellene og legg dem inn igjen i tauet noen omganger etter samme over/under-mønster som ellers, men på kortere lengde. Stram alle kordeller godt hver runde; små slakke partier vil åpne seg med tid.
Når spleisen er tett og jevn, kan du kutte kordellendene til ønsket lengde. Smelt endene forsiktig med en loddebolt eller annen varmekilde, akkurat nok til å binde fibrene uten å svi hele tauet. Målet er en pen, kompakt ende som ikke hekter seg fast og som ser omtrent like tykk ut som resten av tauet.
Velg riktig tau
Riktig strømpetau, som vist på bildet, gjør spleisen trygg, slitesterk og enkel å jobbe med. Valg av tau handler både om bruksområde og hva hendene dine faktisk liker å holde i.
Naturfiber
Naturfiber‑tau, som hamp, sisal og bomull, gir ofte god friksjon og «grep» i hendene. Det kan gjøre selve spleisingen lettere, særlig når du lærer teknikken, fordi kordelene holder formen godt og ikke glir så lett. Mange liker også litt grovere overflate når de jobber med våte hender eller hansker, for eksempel på dekk eller ved enkel lastesikring.
Samtidig tåler naturfiber dårlig langvarig fukt, mugg og sterk sol, og fibrene brytes sakte ned. Derfor er slike tau mindre egnet til tung belastning over tid eller kritiske oppgaver som klatring og permanent forankring. De kan også strekke seg og miste styrke når de blir gamle, selv om de ser «hele» ut på utsiden.
Før du spleiser, bør du sjekke tauet for mørke flekker, stive partier, knekte fibre og ujevn tykkelse. Et svekket naturfiber‑tau kan ryke uventet, selv i en tilsynelatende solid spleis. Til dekorative spleiser, håndtak, rekkverk inne eller lett bruk på småbåt, er naturfiber ofte tilstrekkelig og gir et klassisk uttrykk.
Syntetisk
Syntetiske tau, som nylon, polyester og polypropylen, er vanlig i seiling, klatring, redning og sikring av tunge lass, fordi de har høy bruddstyrke, god slitestyrke og tåler vær og sol bedre enn naturfiber. Nylon gir ofte mer elastisitet (nyttig der støtlast må tas opp), mens polyester holder formen bedre med mindre strekk, noe som er gunstig i rigg og fortøyning.
For spleising betyr materialet og konstruksjonen mye: flettet polyesterline kan gi en kompakt og ren spleis, men krever mer presis teknikk, mens tvunnet syntetisk tau ligner mer på klassisk naturfiber i måten kordelene legges opp på. Glatte overflater kan gjøre det tyngre å stramme hver stikk inn i kjernen, så noen velger tau med litt tekstur eller større diameter for bedre kontroll i hendene.
Personlig preferanse har også plass her. Noen liker stive liner som holder fasongen pent i taljer, andre vil ha myke tau som er behagelige å gripe. Fargevalg kan hjelpe med å skille funksjoner, for eksempel én farge for fall og en annen for fortøyning på seilbåt.
Uansett materiale må syntetiske tau sjekkes før spleising: se etter slitasje ved skjæringspunkter, bleke partier fra UV, løse tråder, flatklemte områder eller smelteskader fra friksjon. En pen spleis i et skadet tau er fortsatt et svakt ledd.
Nødvendig verktøy
For å få en pen og trygg spleis, som vist på bildet, trengs enkelt, men riktig verktøy. Valg av verktøy påvirker hvor godt strømpetauet holder, og hvor lett du jobber, særlig når spleisen skal tåle hard bruk.
Spleisepinner
Spleisepinner (fids) hjelper deg å åpne tauet og føre kordelene inn uten å skade fibrene. Til flettet tau brukes ofte hule pinner der du trekker kordelen inn i pinnen og skyver den gjennom. Til slått tau holder det ofte med en solid, glatt pinne i stål eller plast som sklir lett mellom tampene. Velg pinne etter tauets tykkelse; for stor pinne river tauet opp, for liten gjør jobben treg.
Når du fletter, er det viktig å stramme alle tampene for hver runde med fletting. Hvis én tamp blir liggende løs, får du en svak sone som kan ryke når tauet får støt eller jevn belastning. For tykke tau kan du i tillegg tynne ut kordelene litt før de føres inn med spleisepinnen, så overgangen blir jevn og knuten ikke bygger for mye.
Seilmakerhansker
Seilmakerhansker beskytter hendene når du drar harde tamp og jobber med grove eller våte tau. De er ofte i lær eller kraftig stoff, med forsterket flate i håndflaten for å tåle presset fra nål, nålbrett eller stram taukappe.
Hansken gjør det lettere å dra til en Pålestikk med dobbel turn eller andre skjøter som skal tåle tung belastning, for eksempel på fortøyning som jobber mot fender og fenderlist langs skroget. Uten hanske glir tauet lettere i hånden, og du ender ofte med å ikke stramme nok, noe som gir en løs og ujevn spleis over tid.
Voks
Voks brukes mest på sydd del av spleisen og på hyssing som sikrer tampene. Et tynt lag voks gjør tråden stivere og mindre glatt, så den biter bedre i tauet og ikke sklir ut. Dette gir mer kontroll når du syr og låser endene, spesielt i glatt syntetisk tau.
Når du skal få en ren avslutning, kan du kombinere voks med tynning av kordelene. Først tynner du ut, fletter dem inn, og så syr og vokser hyssingen som lås. For noen typer syntetisk tau er det også vanlig å smelte de aller ytterste fibrene etterpå, med loddebolt eller lighter, slik at ingenting fliser seg opp når tauet gnisser mot kryssholt eller pullerter.
Tape
Tape holder kordeler og tau samlet mens du jobber, og hindrer dem i å flise seg før du får låst spleisen. Mange bruker en enkel, men sterk PVC-tape rundt endene før de skjæres og tynnes. Dette gjør det lettere å se at kordelene går i samme retning og ikke ligger vridd inn i tauet når du fletter.
I tillegg bør endene smeltes, spesielt i syntetisk tau. En loddebolt gir mest kontroll når du smelter kordelene, men en lighter kan også brukes hvis du jobber forsiktig og ikke brenner for langt inn.
Etter smelting eller tynning binder du gjerne med strips eller hyssing over tapen for å holde alt stabilt, særlig på tau som skal ha en Pålestikk med dobbel turn for tung last. Ved tau til fendere er en ren, godt tapet avslutning viktig, fordi fender og fenderlist ellers kan slite løs løse fibre over tid.
Unngå vanlige feil
Denne delen handler om typiske feil som gir svak, stygg eller ujevn spleis, som vist på bildet, og hva du konkret kan gjøre for å unngå dem.
Feil stramming
Feil stramming skjer ofte når du drar alt for hardt for tidlig, eller for lite underveis. Drar du for hardt i starten, klemmer du kordellene sammen før de har lagt seg riktig, og da blir spleisen stiv, bulkete og vanskelig å rette opp.
Strammer du nesten ikke, sklir alt ut igjen, og du ser ikke om kordellene ligger rett. En god tommelfingerregel er å stramme lett etter hver omgang, så hele lengden bygger seg jevnt opp, omtrent som når du snører et par sko fra tåen og opp.
En annen vanlig feil er å bruke tape for å «holde ting på plass». Tape skjuler om kordellene ligger feil, gir falsk trygghet og kan gli når tauet belastes. Bruk heller hendene aktivt, og jobb med kort og ryddig lengde på løse kordeller. Sjekk ofte at alle kordeller ligger på samme høyde rundt tauet, så overgang mellom spleis og «rent» tau føles jevn når du drar hånden over.
Feil kordellrekkefølge
Feil rekkefølge gir et svakt og skjevt mønster. I et vanlig tretau skal du følge et fast mønster, for eksempel 1–2–3, 1–2–3 og så videre, i samme retning som kordellene går i tauet. Hopper du over en, eller tar samme nummer to ganger på rad, vil du raskt se at mønsteret brytes, og tauet får små «hull» eller klumper.
Ser du at to kordeller går under eller over samme kordell i tauet, er det tegn på at du har gjort en feil. Da må du ta ut de siste stikkene og spole tilbake til punktet der mønsteret brøt, ikke prøve å «jukse det til» med litt hard stramming.
Utilstrekkelig lengde
For kort arbeidslengde er en av de mest vanlige, men lett å unngå. Marker tydelig den delen av tauet som skal spleises: omtrent 30 cm som selve spleiseområdet, pluss rundt 20 cm ekstra til innstikk og opprydding. Mange velger litt mer enn dette, nettopp for å få en pen og proporsjonal overgang, særlig på tau som skal synes, for eksempel fortøyningsliner.
Hvis du ikke setter av nok lengde, ender du ofte med tykke, trange stikk mot slutten, eller at spleisen stopper brått. Tauet blir da stivt i enden og slites fortere. Før du starter, smelt enden av hver kordell forsiktig med lighter eller loddebolt, bare nok til å hindre frynsing mens du jobber.
Pass også på at kordellene følger samme retning som i tauet; blander du retning eller høyde, vil hele spleisen se skeiv ut og kjennes ujevn når du bøyer tauet.
Spleisens skjulte styrke
Spleising av tau, som vist på bildet, handler om å lage en fast, trygg forbindelse uten store klumper eller svake punkt. Hver kordel beholder mest mulig av den opprinnelige bæreevnen, selv om det er skjøtt eller reparert.
Belastningstester
En god spleis fordeler kraften jevnt langs tauet, i stedet for å samle all belastning i ett lite punkt slik en knute ofte gjør. Når kordelene ligger i samme høyde og følger tauets opprinnelige løp, blir strekket delt mellom mange fibre. I tester ser man ofte at en korrekt utført spleis kan være nesten like sterk som selve tauet, mens en hard knute kan svekke tauet betydelig.
Ved enkel belastningstest, for eksempel i et heisesystem eller en talje, vil en god spleis gli jevnt inn og ut av trinser og ikke “bite seg fast” som en tykk knute. På denne måten opplever mange at spleisen ikke bare tåler mer, men også gir mer forutsigbar oppførsel når belastningen øker eller endrer retning.
Slitasjepunkter
Slitasje starter ofte der tauet bøyer skarpt, gnisser mot kanter eller blir klemt. En ren, kompakt spleis uten løse kordeler reduserer slike punkt, fordi tauet får en glatt overgang uten store oppbygginger.
Når man spleiser to tau sammen for å forlenge dem, er det lurt å unngå at skjøten havner akkurat der tauet går over en kant eller rundt en blokk. Flytt spleisen noen desimeter unna slike punkt. I et tau med fast øyespleis bør du også sjekke området rett bak øyet, der tauet ofte bøyer mest når det står i strekk.
Sikring av tauender med hyssing, tape eller strips er mer enn estetikk. Uten sikring kan kordeler flise seg opp, tvinn endre seg, og hele spleisen svekkes over tid.
Vedlikehold
Vedlikehold av en spleis handler mest om jevn, rolig kontroll. Se etter oppflising, misfarging, hardklemte partier og ujevn tykkelse rundt spleisen, spesielt etter tunge løft eller fuktige forhold.
Tørk våte tau lufttørt før du legger dem bort, og unngå lagring i direkte sollys eller nær sterke kjemikalier. Både syntetiske og naturfibre brytes ned raskere under varme, UV-lys og skitt.
En stor fordel med spleising er at du kan reparere eller fornye en skadet ende uten spesialverktøy. Klipp bort den dårlige delen, forsegl enden, og legg en ny spleis eller et nytt øye der tauet fortsatt er friskt. Dette gjør tauarbeid mer fleksibelt, enten det er på båt, klatrevegg, byggeplass, gårdsbruk eller i enkel rigging til hobbybruk.
Konklusjon
Å spleise tau tar litt tid i start, men gir trygg bruk og lang levetid. Du får sterk skjøt, ryddig tau og mindre behov for nytt utstyr. Mange bruker spleis til fortøyning, hengekøyer, hundebånd eller enkel rigg. Så kunnskapen gir verdi både til hobby og jobb.
Greit å huske: velg tau som passer jobb, bruk skarpt verktøy, mål nøye, og test alltid trekk før bruk. Små feil kan svekke tau mer enn folk tror, så rolig tempo lønner seg.
Har du lyst til å bli tryggere på spleis, kan du prøve på en kort stump tau først. Del gjerne egne triks eller bommerter med andre. Slik går læring mye raskere.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr det å spleise tau?
Å spleise tau, som vist på bildet, betyr å flette tauendene inn i hverandre slik at de blir permanent koblet. Metoden gir en sterkere forbindelse enn en vanlig knute, og åpner for bruk av strømpetau i båt, klatring, industri og friluftsliv.
Er en spleis sterkere enn en knute?
Ja. En korrekt utført spleis, som vist på bildet, beholder ofte 80–90 % av tauets opprinnelige styrke. Derfor velges spleis når sikkerhet, strømpetau og slitestyrke er viktig.
Hvilket tau egner seg best til spleising?
De fleste flettede og tvinnede tau i polyester, nylon eller dyneema kan spleises, som vist på bildet. Noen billige blandingstau eller svært stive liner er vanskeligere å jobbe med, så sjekk alltid produsentens anbefalinger for spleising før du starter.
Hvilket verktøy trenger jeg for å spleise tau?
Du trenger vanligvis en fid eller nål, en skarp kniv, tape, markør og eventuelt en målestokk, som vist på bildet. For noen spleisetyper kan også en nål til håndsøm og en lettere hanske være nyttig for bedre kontroll.
Hvor ofte bør en spleis kontrolleres?
Kontroller spleiser jevnlig, spesielt hvis strømpetauet brukes til tunge løft, seiling eller sikkerhet. Som vist på bildet, se etter slitasje, løs fletting, misfarging eller kutt.
Kan jeg lære å spleise tau selv som nybegynner?
Ja. Med enkle veiledninger, tydelige trinnbilder, som vist på bildet, eller video er det fullt mulig. Start med et mykt, flettet strømpetau og øv på grunnleggende øyespleis før du går videre til mer avanserte spleiser.
Hvilke feil bør jeg unngå når jeg spleiser tau?
Unngå feil lengde på innstikk, ujevn stramming og å hoppe over trinn i oppskriften, som vist på bildet. Test alltid spleisen med kontrollert belastning før du stoler på den i kritiske situasjoner.